Rotgrønnsaker - de gode røttene
Rotgrønnsaker er fulle av energirike næringsstoffer. Det er lett å dyrke gulrøtter, rødbeter, pastinakk, bjørnebær, reddiker og andre rotgrønnsaker i kjøkkenhagen, dyrkekasser eller potter. På forsommeren høstes delikate primula, mens på sommeren og høsten høstes smakfulle. De lagringsbestandige rotfruktene høstes for å fylle vinterlageret.
Delikatesser sprudlende av næring
Vi finner rotgrønnsaker i mange forskjellige planteslekter og familier. Artene er ofte toårige, noen ganger flerårige, men vi dyrker dem som ettårige fordi en sesong er nok til å produsere den gode roten. I naturen bruker rotgrønnsaker sin andre sesong til å formere seg ved å sette blomster og frø.
Mennesket har vært veldig utspekulert i alle de tusenvis av årene vi har høstet og spist røtter. Når røttene vokser inn i sin første sesong, samler de massevis av energirike næringsstoffer for å sikre at den toårige eller flerårige planten er sterk nok til å overleve vinteren. Når vi høster og spiser den som ettårig, får vi all denne næringen i stedet.
Så og dyrk rotgrønnsaker slikt
De aller fleste rotgrønnsaker blir sådd direkte ute når jorda varmes opp. Les alltid spesifikke dyrkingsanvisninger for hver enkelt sort når det gjelder tid for såing, sådybde og rad- og planteavstand. Når du sår rotgrønnsaker er det ekstra viktig å ikke så for tett. Du må også være forsiktig med tynning når plantene begynner å komme opp. Hvis konkurransen om plassen under jorden blir stor når roten skal begynne å gro, kan den miste fart som den ikke får hentet igjen i løpet av sesongen.
Rotgrønnsaker dyrkes i leirholdig og løs jord. Det er lett å forstå med tanke du ønsker at roten skal kunne vokse i en jord med minst mulig motstand. Gjødsle jorda skikkelig om våren, før såing, med gjødsel fra hest eller ku. Har du kompostjord vil det være en utmerket jordforbedring, men du bør også tilføre litt gjødsel for å få opp næringsinnholdet i jorda skikkelig.
Rotgrønnsaker kan dyrkes utendørs så vel som i dyrkingskasser eller pallekarmer og store potter. Dyrker du i kasser eller potter er det viktig å huske å ha en dybde tilpasset hver sort.
Hvordan vet jeg at jorda er varmet opp?
Det sies at engelske slottsgartnere hadde et gammelt triks som lød: Hvis du vil vite når du kan starte slik, ta av deg buksene og sett deg på bakken – hvis det ikke føles for ubehagelig, er jorda klar til bruk. En mer tiltalende måte å kjenne på om jorda har fått tid til å sette seg, altså er varm nok til å så i, er å plukke opp en håndfull jord og mose den rundt i hånden. Hvis jorda lett kollapser og faller mellom fingrene, har den tørket opp og blitt varm nok til å sås i.
La oss se litt nærmere på våre vanligste rotgrønnsaker
GULROT Det finnes mange gode, vakre og morsomme varianter av gulrøtter å velge mellom. På våre breddegrader deler vi inn gulrøtter i tidlige og sene varianter. Sommergulrøtter kalles de gulrøttene som vokser raskt og gir en tidlig, sprø høst. Sommergulrøtter bør høstes når de er klare – de føles ikke gode etter å ha stått lenge i jorda og de er heller ikke så veldig lagringsdyktige. Så i flere omganger for å ha tilgang til gulrøtter gjennom sommeren. Høst- eller vintergulrøtter vokser litt saktere og høstes først på sensommeren og høsten. Disse variantene kan forbli i jorda i lang tid, og når de først er høstet, kan de lagres i flere måneder.
REDDIK Såing av reddiker er perfekt for utålmodige dyrkere. Frøene spirer i løpet av bare et par dager og første innhøsting kan forventes etter bare noen uker. Reddik er en ferskvare som høstes og spises uten hensyn til lengre lagring. Så reddiker i partier hele sommeren der du har plass og nyt dens lange høst.
RØDBETE Det er viktig å ikke så rødbeter for tidlig. Opplever frøene at jorda er kald blir de stresset og sender opp en plante som raskt vil blomstre, eller gå inn i stilken, som man også sier. Vent derfor gjerne litt ekstra med rødbeter, helst til slutten av mai, begynnelsen av juni. Ellers er rødbeter enkle og morsomme å dyrke. Når toppene kommer opp kan du høste noen blader her og der og blande inn salaten. Ikke ta for mange – bladene trengs for å samle næring til røttene. Når røttene har vokst høster man først primula og fortsetter å høste utover sommeren og et stykke utover høsten. Den siste høsten før det fryser kan lagres for vinterbehov.
PASTINAKK Frø av pastinakk kan spire litt ujevnt og generelt har de dårligere spireevne enn de fleste andre rotgrønnsaker. Så derfor i klynger av flere frø og tynn når du ser hvor mange frøplanter som kommer opp. Du kan la klasene vokse seg ganske lange og tynne først når det har dannet seg små pastinakk. Tynn og nyt de små røttene som primula. La en plante per klase vokse videre til langt utover høsten, gjerne til den første reelle kulden. Det gir pastinakken en søtere smak.
VANLIG NEPE Etter å ha vært litt glemt har nepene fått en velfortjent renessanse. Neper er enkle å dyrke. Skjær litt av toppene av og til og bruk det i salat. Så forskjellige varianter og i et par omganger i løpet av sesongen. Noen sorter er best å høste når roten er tynn, mens andre kan ligge lenge i jorda og også lagres i en kortere periode utover høsten.
DAIKON-REDDIK Vi finner en slektning til reddiken i daikon-reddiken. Den blir mye større og får en litt skarpere smak enn reddiken. Daikon-reddik må ikke sås for tidlig da det øker faren for at den setter seg fast.
HAVREROT I mange land hvor det dyrkes havrerot i større grad enn i vårt land, blir den sett på som en ekte delikatesse, og kalles noen ganger vegetarøsters. Roten høstes sent på høsten, vinteren eller tidlig på våren etter såing. En skikkelig frosting gjør den fine smaken enda bedre. Bladene smaker søtt. Du kan velge å kutte de av og til for å strø over salaten.
SVARTROT En annen rot som lenge har hatt status som en ekte delikatesse er svartrot, med kallenavnet fattigmanns asparges. Som havrerot høstes svartrot sent på høsten, vinteren eller til og med tidlig på våren etter såing.
KÅLROT Kålrot kan sås direkte i mai – juni eller forkultiveres innendørs i mars – april. Høst tidlig for å nyte møre røtter og deretter kontinuerlig gjennom sommeren. La kålroten stå til sent på høsten hvis de skal vinterlagres.
SELLERIROT For å få noen fine røtter bør sellerirot forkultiveres innendørs tidlig på året, i februar – mars. Plant de ut om våren. Veksten er ofte veldig sterk og bladene kan høstes fra tid til annen og spises som selleri. Gjødsle litt ekstra i løpet av sesongen med hønsegjødsel eller brenneslevann.
PERSILLEROT Hvis du smaker på bladene til en persillerot, er det ikke vanskelig å forstå navnevalget på denne lettdyrkede roten. Både blader og rot har en tydelig smak av persille. Røttene høstes så sent som mulig eller tidlig neste vår.
Beskytt avlingene med fiberduk
Det er greit å beskytte frøene til rotgrønnsaker med fiberduk i starten, dels for å øke varmen nær bakken, dels for å beskytte de små frøplantene mot skadedyr. Fiberduk slipper i gjennom vann og lys.
Så rotgrønnsaker om høsten
Mange rotgrønnsaker kan sås sent på høsten eller tidlig vinter. Da vil frøet begynne å vokse tidlig neste sesong og du får tidlig høsting. Det er lurt å så gulrøtter, persille, svartrot, havrerot og pastinakk på denne måten.
Rotgrønnsaker nesten hele året
For de som dyrker ulike arter og varianter av rotgrønnsaker er det tilgang på egne grønnsaker nesten hele året. På forsommeren er det prime time, om sommeren og høsten nytes de voksende røttene mens vi høster dem og før vinteren kan vi sette opp et lager som varer i flere måneder. På kjøkkenet kan vi bruke rotgrønnsaker på mange måter – ferske, syltet, stekt, kokt, grillet og bakt. Det er ikke uten grunn at rotgrønnsaker kan kalles ekte superfrukter.