Lær deg å dyrke chili og paprika
Dyrke paprika og chilipepper
- Det er enkelt og morsomt å dyrke paprika og chili.
- Paprikafruktene er søte og saftige.
- Chilipepper, havannapepper og tabasco har varierende hete.
- Heten i chili måles i Scoville.
- Paprika og chili forkultiveres tidlig i sesongen.
Paprikaslekten, Capsicum, er en slekt som tilhører søtvierfamilen. Paprikaslekten består av minst 50 arter, men det er kun et titall av disse artene som brukes innen kommersiell dyrking. Arten i paprikaslekten vi dyrker mest av er Capsicum annuum, som på norsk har det det samme navnet, nettopp paprika. Her finner vi chilipepper og paprika. Andre arter vi også dyrker er Capsicum chinese, havannapepper, og Capsicum frutescens, flerårig chilipepper.
Når heter det chilipepper og chili?
Ordene «chilipepper» og «chili» kan skape en viss forvirring fordi de brukes i ulike sammenhenger.
Det finnes en sortgruppe innen arten chili, Capsicum annuum, som kalles Chilipepper-gruppen. Sortene i Chilipepper-gruppen kaller vi chilipepper, eller bare chili, og deretter legger vi til et bestemt sortsnavn. Noen eksempler er chilipepper «Vampire» og chilipepper «Lombardo».
Vi bruker også ordene chili og chilipepper som et allment navn på fruktene og krydderet vi får fra arter og sorter innen hele paprikaslekten, Capsicum.
Mild paprika og sterk chili
Chilipepper og paprika finner vi altså innen arten paprika, Capsicum annuum. Paprika er den søte og milde representanten i paprikaslekten. For mange er paprika hovedsakelig den tradisjonelle husholdningspaprikaen, for eksempel sorten «California Wonder», noe som ikke er så rart når man tenker på hvilken fantastisk grønnsak dette er. I paprikaverdenen finnes det likevel mange andre sorter det er verdt å oppdage. Spisspaprika får lange, saftige og søte frukter, mens chilisortene koral og dumaspepper har runde frukter som passer utmerket til tapas.
Blant chilipepper finner vi alt fra milde frukter som bananpepper «Sweet Banana» og søt chilipepper «Lombardo», til de aller sterkeste som kajennepeppersortene «Black Fangs» og «De Cayenne». For å definere styrken av chilifruktene, ble den såkalte Scoville-enheten oppfunnet av en amerikansk farmakolog i 1912.
Slik fungerer Scoville
Heten i chili kommer fra stoffet capsaicin, som planten trolig har utviklet som beskyttelse mot skadedyr og skadeinsekter. Scoville-enheten angis i såkalte Scovillegrader som indikerer hvor sterk chilien oppleves. Skalaen er bred fordi styrken av fruktene varierer avhengig av klima, høstetidspunkt og andre forutsetninger for dyrkingen. Det oppgitte intervallet i Scovillegrader for hver chilisort gir altså ingen nøyaktig informasjon om hvor sterke fruktene er, men sier noe om hvor på en skala fra mild til ubeskrivelig sterk en bestemt frukt havner.
Lengst ned på skalaen finner vi paprika med 0 Scoville, og øverst finner vi ren capsaicin på 15 000–16 000 Scoville. Noen eksempler som ligger mellom disse to er pepperoni på 100–500, jalapeño på 2500–8000, kajennepepper på 30 000–50 000 og habanero på 100 000−350 000 Scoville.
Flammende havannapepper
Havannapepper, Capsicum chinense, gir ofte svært sterke frukter i skarpe farger og med en fin, fruktig smak. Habanero-sortene er mest populære og kommer i mange ulike varianter med varierende styrke. «Habanero Hot Lemon» byr på en sitrusaktig tone, og «Habanero Orange» har en unik smak av mango. Habaneroen «Naga Jolokia», som også kalles Ghost Chili, regnes som en av verdens sterkeste sorter på 855 000–1 000 000 Scoville og bør behandles med forsiktighet.
Kayenne
Kayenne, Capsicum frutescens, inneholder sorter som ofte har en lav, busket vekst med mange små, opprette, sterke frukter. De ulike sortene av tabascopepper er de mest velkjente.
Slik dyrker du paprika og chili
Paprika og chili bruker lang tid på å utvikle seg, derfor må de sås tidlig i sesongen. Det er fint å begynne i februar–mars. Hvis du har tilgang til belysning, kan du begynne enda tidligere.
Bruk lave brett, krukker eller potter med hull i bunnen til såingen. Fyll pottene med såjord, gjerne blandet med 10 % perlitt. Den næringsfattige jorden gir en god start for de små spirene. Fukt jorden før såing, og spre frøene tynt direkte på jordoverflaten. Trykk dem lett ned med en skje eller fingrene slik at de fester seg til jorden. Chilifrø er lysspirende, derfor skal de ikke dekkes med jord. Man kan dekke til med et tynt lag perlitt som slipper gjennom lys og gjør det enklere å holde en jevn fuktighet.
Dekk såjorden med klar plast utstyrt med luftehull, eller sett i et minidrivhus med plastlokk. Sett såjorden lyst og varmt. Frøene spirer best ved temperaturer på rundt 25 °C, gjerne ved hjelp av undervarme.
Ompotting gir kraftigere planter.
Når plantene har utviklet frøblader og ett til to par karakterblader, er det på tide å potte om. Sett chiliplantene i hver sin potte på 8–10 cm fylt med næringsrik plantejord. Plant dem så dypt som mulig, gjerne slik at bladene havner rett over jordoverflaten. De kommer til å danne nye røtter fra stilken under jorden, noe som gir en stødigere og kraftigere plante. Ved behov kan de pottes om enda en gang før de plantes i den endelige potten sin.
De ompottede plantene settes lyst og noe svalere enn tidligere, ca. 20–22 °C. Dette bidrar til at plantene holder seg kraftige og fine. Gi ekstra tilskudd av næring med jevne mellomrom fra ca. 2 uker etter ompottingen.
Plantene flyttes ut etter herding og tidligst når faren for frost er helt over. De bør settes lyst og varmt for å trives godt. Drivhus er det beste, men de kan også stå utendørs i beskyttede forhold. I svalere temperaturer kan man beskytte dem med en fiberduk eller flytte dem inn om natten.
Farge på paprika og chili
Paprika- og chilifrukter blir først grønne og kan høstes allerede i dette stadiet. De grønne fruktene har riktignok ikke nådd fullstendig modning og har derfor heller ikke utviklet en fullstendig smak. Når fruktene går over i rødt, gult, oransje eller brunt, avhengig av sorten, er de modne og har fått en dypere smak. De sterke sortene får også mer hete.
Håndtere heten i chili
Capsaicin finnes i hele chilifrukten, men er mest konsentrert i de hvite mellomveggene og kjernene. Hvis du skraper bort disse før du bruker chilien i matlaging, reduserer du styrken.
Hvis du skal bruke en chili og ikke vet hvor sterk den er, kan du skjære over frukten ved toppen og sette tungen forsiktig mot fruktkjøttet.
Hvis du får i deg en chilifrukt som er ubehagelig sterk, fungerer melk eller yoghurt fint for å dempe heten og smerten i munnen.
Vask alltid hendene etter at du har håndtert chili – før eller senere gnir man seg i øynene, og da kan det bli ubehagelig hvis man har chili på hendene.
Overvintre chili eller ta dine egne frø
Capsicum er selvpollinerende og setter frukt uten hjelp. Innendørs står luften stille og mangler insekter, derfor kan det være lurt å hjelpe plantene med pollineringen ved hjelp av en fin pensel eller liknende.
Man kan fint ta sine egne frø av Capsicum hvis det er snakk om åpenpollinerte sorter, det vil si at de ikke er krysninger eller F1-hybrider. Frukten skal være helt moden innen frøene høstes, slik at de har rukket å bli helt ferdigutviklede. Husk at de gjerne krysser seg med hverandre, så hvis man dyrker flere sorter i nærheten av hverandre, kan dette gi opphav til noe helt annet enn planten man henter frøene fra. Selv om vi som regel dyrker Capsicum som ettårige, er de aller fleste faktisk kortlivede, flerårige busker som helt fint kan overvintres. Slik kan du oppnå en tidligere og rikere innhøsting året etter. Beskjær planten ned ordentlig om høsten og sørg for å gi den rikelig med lys, gjerne vekstbelysning. Vann sparsommelig i vintermånedene. Når våren nærmer seg, øker du vannmengden og tilfører svak næring for å vekke opp planten.
Lykke til med paprika- og chilidyrkingen!