Plantekomposisjon – skap et vakkert staudebed
Komponering av staudebed
- Strukturplanter er høye og stabile
- Fyllplanter binder blomsterbedet sammen
- Markdekkende planter danner bunnsjiktet i blomsterbedet
- Plant plantene i grupper for å oppnå bedre harmoni
- Planlegg blomsterbedet i forskjellige lag
Kanskje du har opplevd at staudebedet plutselig ser ut som et eneste virvar av planter midt eller sent på sommeren – langt fra den vakre harmonien du planla. Hva skjedde? Ofte dreier det seg om at vi ikke har tenkt nøye nok gjennom hvordan plantene som samplantes kommer til å harmonisere med hverandre. Det kan være snakk om planter som er vakre hver for seg, men hvordan kan vi vite om de kommer til å fungere sammen? Det er på tide å ta en titt på hvilke funksjoner staudene kan ha i blomsterbedet for å forstå hvordan de kan brukes sammen på best mulig vis.
Strukturplantene danner toppsjiktet i blomsterbedet
Stauder som vokser seg høye og stødige, og som beholder formen gjennom hele sesongen, bygger struktur og skaper høyde i beplantingen. De kan gjerne ha store blader eller blomster og stilker eller aks som blir høye og markerer toppsjiktet i blomsterbedet.
Strukturplanter gjør seg svært godt i midten av runde blomsterbed eller bakerst i bed som ligger inntil for eksempel en vegg. Her fanger de blikket før vi kan betrakte resten av blomsterbedet i ro og mak. De kan plantes enkeltvis eller i grupper, avhengig av størrelsen på blomsterbedet de skal plantes i.
Noen eksempler på strukturplanter er klaseormedrue, Acatea racemosa, kjempekvann, Angelica gigas, hageridderspore, Delphinium, silkekinagras, Miscanthus sinensis, akeleiefrøstjerne, Thalictrum aquilegifolium, kransveronika, Veronicastrum virginicum og hjortetrøst 'Atropurpureum', Eupatorium maculatum.
Fyllplantene danner mellomsjiktet i blomsterbedet
Mellom strukturplantene planter man planter som er lavere og har en løsere struktur. Rollen til fyllplantene er å flette sammen blomsterbedet og skape myke, bølgende overganger mellom de forskjellige formene. Dette kan være stauder med lansettformede eller runde blader, både store og små, med enkeltblomster eller stander av bittesmå blomster. En fyllplante kan ha den største estetiske verdien i blomstene, men likevel bære hele sin skjønnhet i bladene.
Noe det er viktig å huske på når det gjelder fyllplanter, er at de oppfyller funksjonen sin på beste vis hvis de plantes i grupper med minst tre av samme sort. Dette gir tydelige og fine øyer av samme sort i blomsterbedet. Hvis blomsterbedet er stort, kan man plante grupper med fyllplanter av samme sort på flere steder. Gjentakelsen skaper en velgjørende harmoni for øyet.
Når du skal velge hvilke stauder som skal fylle ut i blomsterbedet, kan du også tenke på at sortene i de forskjellige gruppene har forskjellige uttrykk – ulik form på bladene eller forskjellige farger eller nyanser på blomstene – noe som kan skape interessante kontraster som fanger øyet. Plant staudegruppene i forskjellige lag og i ulike høyder, enten innenfra og ut eller bakfra og frem.
Noen eksempler på fyllplanter er stormarikåpe, Alchemilla mollis, hjertebergblom, Bergenia cordifolia, blodstorkenebb 'Vision Violet', Geranium sanguineum, dogghosta 'Elegans', Hosta sieboldiana, hvit purpurkløver 'Frosty Feathers', Trifolium rubens og mørkbladet mitsuba, Cryptotaenia japonica var. atropurpurera.
Hva er en transparent staude?
En verdifull egenskap hos visse stauder er at de kan sveve over de andre plantene og by på vakre og lekne blomsterstander, uten å danne en tett bladmasse eller gjøre krav på for stor plass nede ved bakken. Ved komponering av et blomsterbed pleier man å omtale disse staudene som transparente. De brukes for å gi blomsterbedet en romantisk og litt mystisk følelse. De transparente staudene skaper bevegelse ved å vaie fra side til side over det tette mellomsjiktet og foran strukturplantene, uten å sperre for sikten.
Noen eksempler på transparente stauder er blodtopp, Sanguisorba officinalis, kaukasusskabiosa 'Isaac House', Scabiosa caucasica og makedoniarødknapp, Knautia macedonica.
De markdekkende plantene danner bunnsjiktet i blomsterbedet
Ved bakkenivået i blomsterbedet, og særlig langs kantene, gjør de markdekkende plantene en viktig jobb med å dekke bakken helt og skape et enhetlig bunnsjikt i blomsterbedet. Viktige egenskaper for gode markdekkere er at de vokser raskt, brer seg tett utover og er hardføre.
På samme måte som for mellomsjiktet, gjelder det å plante flere av samme sort i grupper og at gruppene gjerne gjentas på flere steder.
Noen eksempler på markdekkende planter er bitterbergknapp, Sedum acre, hasselurt, Asarum europaeum, myske, Galium odoratum og teppeslør, Gypsophila cerastioides.
Begrens antallet sorter i staudebedet
De fleste av oss har kanskje opplevd å kjøpe inn stauder, både i potter og som frø, som om det hadde vært smågodt. Gjerne ett eller to eksemplarer av hver sort man liker, som deretter plantes på et tilfeldig sted i blomsterbedet. På sikt er dette dessverre en oppskrift på kaos. Når man komponerer blomsterbedet med de forskjellige sjiktene i bakhodet, er det viktig å begrense antallet sorter. Velg én eller flere strukturplanter avhengig av størrelsen på blomsterbedet. Deretter velger du ut noen sorter som kan danne grupper av fyllplanter, og markdekkere som gjentas på flere steder i blomsterbedet. Hvis du vil være litt mer kreativ, kan du velge en lekker transparent staude som kan sveve her og der over blomsterbedet.
Observer og lær deg mer om plantekomposisjon
En givende måte å lære mer om hvordan du komponerer planter på en vakker, interessant og harmonisk måte er å studere blomsterbedene du observerer i andre hager, parker eller botaniske hager. Hvis du oppfatter et bed som beroligende og harmonisk, kan du tenke over hvordan det er sammensatt med tanke på sjikt, grupperinger og farger. Hvis du oppfatter det som rotete, kan du også se om årsaken kan være at bedet mangler en gjennomtenkt struktur og består av mange typer stauder. Kanskje er alle i samme høyde og er plantet én og én, uten hensyn til hvilken rolle de spiller i blomsterbedet. Studer dine egne blomsterbed på samme måte. Du kan alltids omstrukturere for å skape en vakrere og mer harmonisk beplanting.
HURTIGVEILEDNING TIL PLANTEKOMPOSISJON
Strukturplanter
- Høy og stabil vekst
- Danner rammen i blomsterbedet
- Er toppsjiktet i blomsterbedet
- Plantes én og én eller i grupper
- Beholder formen gjennom hele sesongen
- Plantes bakerst i bed som ligger inntil vegg e.l.
- Plantes i midten av runde blomsterbed
Fyllplanter
- Har en løsere struktur
- Myker opp og binder blomsterbedet sammen
- Danner mellomsjiktet i blomsterbedet
- Plantes i grupper på minst tre
- Beholder formen gjennom hele sesongen
- Plantes i lag med ulik høyde
Markdekkende planter
- Dekker bakken mellom de andre plantene
- Holder ugresset unna
- Danner bunnsjiktet i blomsterbedet
- Plantes i grupper på minst tre
- Gjenta gruppene på flere steder
- Velg hardføre sorter
Impecta Fröhandel
