Et frø skal spire – den aller første såingen for nybegynnere
Hva bør man tenke på ved frøsåing?
1. Forkultivering innebærer å plante frøene innendørs.2. Finn ut om frøene skal forkultiveres eller direktesås.
3. Les instruksjonene på posen for hver enkelt sort.
4. Så i løs, næringsfattig jord.
5.Såpottene skal stå varmt, luftig og fuktig.
Hva er et frø?
De aller fleste planter er såkalte frøplanter, noe som innebærer at de formerer seg ved hjelp av frø. Frø er fantastiske små pakker med liv. Vanligvis består frøet av en kime, opplagsnæring og et beskyttende frøskall. I opplagsnæringen har planten lagret energi gjennom sesongen slik at frøet kan forsørge seg selv i den første perioden av livet. Når kimen i frøet er ferdigutviklet, består den av anlegg til den første lille roten, de første skuddene og de aller første bladene – frøbladene.
Hva er et frøblad?
De aller første bladene som utvikler seg på en spire, kalles frøblader. De fleste av plantene vi dyrker i vårt klima, er tofrøbladede planter. Det betyr at spiren har anlegg for to frøblader som skal gi den første næringen til den lille planten. Når de første røttene har dannet seg og spiren kan forsørge seg selv ved å ta opp næring fra jorden, skrumper frøbladene inn og forsvinner. Hos tofrøbladede planter har frøbladene et annet utseende enn de andre bladene, som kalles karakterbladene. Karakterbladene er karakteristiske for arten. Det finnes også enfrøbladede planter, for eksempel palmer og bananplanter, og planter med mer enn to frøblader, for eksempel bartrær.
Når er det på tide å så?
Det beste tidspunktet for frøsåing kommer an på hva som skal sås og hvor i landet man bor. Hver av frøsortene har dyrkeinstruksjoner på frøposen, og det er viktig at disse følges. Dyrkingen blir også morsommere hvis man innehar grunnleggende kunnskaper om frødyrking. Vi begynner med å forklare to sentrale begreper innen frødyrking, nemlig forkultivering og direktesåing.
Hvorfor forkultiverer vi frø?
Planter utvikler seg i ulik hastighet. I Norge har vi en relativt kort vekstsesong, og det betyr at mange frøsådde planter ikke rekker å spire, vokse opp og danne frukter og blomster i sommerperioden med varme og lys utendørs. Derfor forkultiverer vi visse arter og sorter innendørs – vi lar plantene komme et stykke på veien før de plantes ut i potter, blomsterbed eller kjøkkenhage på våren og forsommeren.
Forkultivering gir ekstra god hjelp hvis man bor lenger nord i landet. Det er likevel viktig å ikke begynne forkultiveringen for tidlig hvis man bor på et sted der våren og sommeren kommer sent. Småplantene kan ikke plantes ut før jorden er tilstrekkelig varm.
Hva betyr det at jorden er klar?
Et klassisk begrep som brukes for å beskrive når frø kan sås utendørs om våren er «når jorden er klar». Uttrykket går ut på at jorden skal ha tørket opp og begynner å bli varm. Slik kontrollerer du jorden: Om våren kan du plukke opp en neve med jord og klemme den rundt i hånden. Hvis den faller lett fra hverandre og drysser ut mellom fingrene, er jorden klar.
Når kan frø direktesås?
Planter som bruker kort tid på å utvikle seg fra frø til blomstring og fruktsetting, kan direktesås i blomsterbedet, kjøkkenhagen, plantekasser eller i potter på altan og balkong. På frøposen står det som regel «direktesås på friland» hvis frøene kan direktesås. Tidspunktet for direktesåingen avhenger av hvor i landet man bor. Jorden må være klar før man sår, noe som innebærer at den må være tilstrekkelig varm og tørr for frøene.
Neste skritt for å forstå når det er klart for såing og hvorfor tidspunktet varierer avhengig av plantesorten, er å bli kjent med livssyklusen til plantene. De kan være ettårige, toårige eller flerårige.
Frøsåing av ettårige blomster
Ettårige blomsterplanter er det vi ofte kaller sommerblomster. De blomstrer rikt om sommeren og et stykke ut på høsten. Deretter setter de frø, visner ned og dør. Hele livssyklusen fullføres i løpet av én vekstsesong. Ettårige planter kan også kalles annueller.
Flere av sommerblomstene, for eksempel ringblomst, kaliforniavalmue og ringkrage, vokser i rakettfart og begynner blomstringen bare noen uker etter såing. På frøposen til disse sortene står det «Direktesås på friland». Det innebærer at de skal sås der de skal vokse når jorden er klar.
Andre sommerblomster, for eksempel pyntekurv, kornblom og solsikke, utvikler seg relativt raskt. De rekker å blomstre hvis de direktesås, men man oppnår en tidligere, og dermed lengre, blomstring hvis de forkultiveres. På frøposen til disse sortene står det både «Forkultiveres innendørs ...» og «Kan også direktesås på friland når jorden er varm». Jo lengre nord i landet man bor, desto bedre er det å forkultivere også de relativt hurtigvoksende ettårige blomstene.
Til sist har vi sommerblomstene som bør forkultiveres i hele landet for å rekke en skikkelig blomstring før den korte vekstsesongen er over. På frøposen står det at sorten skal forkultiveres innendørs samt et tidspunkt, for eksempel skal begonia forkultiveres i januar–mars og sommerasters i mars–april.
Frøsåing av toårige blomster
Toårige blomsterplanter, for eksempel busknellik, stokkrose og revebjelle, bruker den første vekstsesongen på å danne røtter og en bladrosett. I den andre sesongen blomstrer de, setter frø, visner ned og dør. Mange av de toårige artene og sortene frøsår seg selv. Da kommer det opp nye frøplanter hvert år, noe som gjør at de kan oppleves som flerårige. Toårige planter kan også kalles bienner.
På frøposen til toårige blomster står det at de enten skal forkultiveres innendørs tidlig i sesongen eller sås utendørs i potter eller på friland i juni–juli for tidligere blomstring det påfølgende året. Her kan du velge det alternativet som passer best for deg. Uansett blomstrer ikke planten før i sesong to. Hvis du har mange såpotter å stelle med tidlig i sesongen, kan det være lurt å vente med såingen av toårige frø til sommeren.
Frøsåing av stauder
Stauder er flerårige, urteaktige hageplanter. Stauder omfatter ikke trær og busker, som er vedaktige. Hos staudene visner hele planten ned om vinteren, mens røttene lever videre i vinterdvale. Om våren våkner de til live igjen og skyter nye, friske skudd.
Stauder kan forkultiveres innendørs tidlig i sesongen, allerede i januar–februar. Noen stauder blomstrer allerede den første sesongen, for eksempel sorter av rød solhatt og ryllik, men de fleste blomstrer først i sesong to. Ventetiden er vel verdt det – staudene blomstrer i sommer etter sommer.
Frøene til stauder kan også sås om høsten. Da spirer de og danner en liten plante før vinterhvilen, og i det påfølgende året vokser de opp og rekker ofte å begynne blomstringen samme sesong, noen ganger i sesongen etter. Hvis man sår sent på høsten, spirer ikke frøene. I stedet går de i vinterdvale og venter med å sette i gang til vårsolen begynner å skinne igjen.
Frøsåing av grønnsaker
Grønnsaker kan være ettårige eller toårige, og noen er til og med stauder. Noen eksempler på toårige grønnsaker er rotfrukter som danner røtter og blader det første året og blomstrer i den påfølgende sesongen. Rotgrønnsakene dyrkes for å høste og spise selve roten, derfor opplever vi ikke denne utviklingen. Man kan si at vi dyrker de fleste av grønnsakene våre som ettårige, uansett om livssyklusen egentlig er ett- eller toårig. Derfor står det ofte «ettårig» på frøposen til alle arter og sorter.
Noen eksempler på flerårige grønnsaker er artisjokk, strandkål og ramsløk.
Som hos de blomstrende hageplantene krever noen av grønnsakene forkultivering for å rekke å produsere en etterlengtet avling i den korte vekstsesongen. Noen eksempler på grønnsaker som forkultiveres er ulike sorter av kål, chili, tomater og agurk.
Hvis frøposen beskriver at man kan velge mellom forkultivering eller direktesåing for grønnsaken, for eksempel hos salatløk og squash, betyr det at forkultivering gir tidligere høsting i hele landet og er ekstra fint hvis man bor langt nord.
Grønnsakene som kan direktesås i kjøkkenhagen eller plantekasser, er sorter som utvikler seg raskt. Mange kan dyrkes i omganger gjennom hele sommeren. Noen eksempler er bladgrønnsaker, reddik og gulrot.
Hva er høst- og vintersåing?
Når sommeren går mot slutten, men dyrkelysten fortsatt spirer, kan man begynne planleggingen av høst- og vintersåingen. Det forteller vi mer om i Dyrk med Impecta. Her kommer likevel en kort beskrivelse for å gi deg en oversikt over begrepene.
Tidlig høstsåing gjøres når det fortsatt er varmt nok utendørs til at frøene kan spire. Hensikten er å oppnå en ekstra avling av hurtigvoksende grønnsaker før vinteren, for eksempel av bladgrønnsaker, reddik og spinat.
Såing sent på høsten eller om vinteren, når det har blitt for kaldt til at frøene kan spire, bygger på frøhvile. Frøene hviler gjennom vinteren og får en tidlig start når våren kommer. Sen høstsåing eller vintersåing kan gjøres både med sommerblomster, som ringblomst og kaliforniavalmue, og grønnsaker, som gulrot og pastinakk.
Hva slags jord skal brukes til såing?
Det fascinerende lille frøet inneholder all næringen spiren trenger i begynnelsen av livet. Derfor trenger man ikke tenke på næring den første tiden. I stedet bør man fokusere på å gi frøene et luftig miljø. De første små røttene skal ikke møte for stor motstand, og luftig jord varmes opp raskere og lar vannet renne sakte gjennom. Frøene ønsker seg varme og passelig fuktighet, ikke kulde og bløte.
Må man kjøpe såjord?
Ferdig såjord i sekk er porøs og næringsfattig, akkurat slik den skal være. For nybegynnere eller deg som ikke har tilgang til annen jord, er ferdig såjord et godt alternativ. Det kan også være lurt å bruke ferdig såjord hvis frøposen beskriver frøene som ømfintlige.
Du kan lage din egen såjord ved å blande like deler kompostjord, sand og ugjødslet torv, gjerne iblandet litt vermikulitt.
Hva er vermikulitt og perlitt?
Vermikulitt er et leirmineral som utvider seg under oppvarming. Varmebehandlet vermikulitt er både porøs og holder på fuktigheten. Når den blandes med jord, sand og torv, oppnår man en fin såjord.
Perlitt er fremstilt av vulkansk stein. De luftige kornene har lav vekt og gir jorden en struktur som er enklere å bearbeide. I tillegg forbedres oksygenopptaket, noe som fremmer spiring og tilvekst ved både såing av frø og ompotting. Perlitt slipper gjennom lys, men beskytter mot solen og jevner ut temperaturforskjeller, noe som bidrar til en mer stabil fuktighet og gir beskyttelse mot kulde. Derfor er det utmerket til dekking av såjord ved planting av små og lysspirende frø.
Trenger frøene lys for å spire?
Vi er alle enige om at lys og liv hører sammen. Samtidig sier vi gjerne at frøene skal ned i jorden. Hvordan er egentlig forholdet mellom lys og frø? Jo, det finnes både mørkespirende og lysspirende frø.
Såing av lysspirende frø
Hvis frøsorten er lysspirende, er dette oppgitt i dyrkebeskrivelsen fra Impecta. Disse frøene skal ikke dekkes til med jord. Ved såing kan frøene trykkes forsiktig mot jorden slik at de får god kontakt med den fuktige overflaten. De kan også dekkes med et tynt lag perlitt som slipper gjennom lyset, holder på fuktigheten og gir frøene et beskyttende dekke.
Såing av mørkespirende frø
Frø som ikke er lysspirende, skal dekkes til med jord for å skjermes mot lyset. Hvis sorten er spesifisert som mørkespirende, krever frøene litt mer ordentlig tildekking. Ikke bare med jord, men gjerne f.eks. mørk plast eller papp.
Hvis dyrkebeskrivelsen ikke angir om frøene er lysspirende eller mørkespirende, skal frøene dekkes til med jord. Hvis det er oppgitt hvor tykt jordlaget over frøene skal være, følger du dette. Hvis det ikke står noe bestemt om dette, kan du gå ut ifra at frøene trenger et beskyttende jordlag på noen centimeter. Små frø skal ha et noe tynnere jordlag enn store frø.
Fuktighet og luft til frøpotter
Når frøene er sådd, begynner en trivelig venteperiode med stell av såpottene. Sett dem varmt og dekk dem til. Det beste er å bruke et ventilert lokk som kan gjenbrukes, da reduserer man plastforbruket. Hvis du ikke har et plastlokk, kan du dekke til med en plastpose med hull. Tildekkingen holder på fuktigheten, og ventileringen sørger for at jorden ikke er konstant våt. Sørg for at såjorden ikke tørker ut, men den skal heller ikke drukne i vann. Hvis det blir for vått, bør tildekkingen fjernes slik at jorden får tørke opp. Den beste metoden for å oppnå jevn vanning er å bruke en sprayflaske.
Impecta Fröhandel
