Bli kjent med den staselige riddersporen
Det sies at riddersporen har fått det vitenskapelige navnet sitt, Delphinium, fordi blomsterknoppene likner på delfiner, men også her kreves det en god del fantasi. De utslagne blomstene er fylt med nektar som lokker til seg sommerfugler og kolibrier. Det kreves en lang tunge for å komme til godsakene. Et interessant faktum er at de blå, hvite og lilla blomstene tiltrekker seg nattsommerfugler, mens røde og gule farger tiltrekker seg kolibriene vi finner på det amerikanske kontinentet.
Artikkelen ble oppdatert 11.02.2025
Riddersporer tilhører to slekter
I gamle hagebøker og floraer kan man lese at riddersporer kommer i både ettårige og flerårige varianter. I nyere tid har de ettårige riddersporene blitt flyttet til slekten Consolida, småriddersporeslekten på norsk. Begge hører hjemme i den store soleiefamilien, Ranunculaceae, sammen med smørblomster, klematis og storhjelm. Dette er en giftig familie hvorav noen også er dødelige, og det gjelder også for riddersporene. Heldigvis smaker de pyton og gir en brennende følelse i munnen, derfor er forgiftning svært uvanlig og bør ikke være et hinder for å dyrke disse skjønnhetene i hagen.
Det som skiller slektene fra hverandre er utformingen av bladene og blomstene. Hos Consolida sitter blomstene i mer glisne klaser, og bladene har smale fliker som kan minne om dill. Delphinium har bredere fliker på bladene og setter blomster i tette, lange, fargesterke, toppstilte klaser. Frøstillingene er også forskjellige; hos Consolida sitter frøene ett og ett, mens hos Delphinium sitter de tre og tre sammen. .
Flerårige riddersporer
De fleste av riddersporene i slekten Delphinium er flerårige. De kan også dyrkes som ettårige da de blomstrer stort allerede det første året. De er ikke alltid så langlivede. Heldigvis er de enkle å dyrke fra frø, derfor er det enkelt å så erstatningsplanter. Blant de flerårige riddersporene er det først og fremst hageridderspore, Delphinium Elatum-gruppen, som formerer seg med frø. Elatum betyr høyvokst – de høye blomsteraksene med tettsittende blomster er iøynefallende vakre og imponerer alle som besøker hagen din. Den kinesiske riddersporen, Delphinium grandiflorum ’Dwarf Blue Butterfly’ har mye mer glisne blomsterstillinger, men det veier den opp for med en svært intens blåfarge.
De høyreiste riddersporene kan gjerne støttes opp for å ikke legge seg eller ta skade når det blåser. Dette kan løses ved å plante dem ved siden av gode, stødige planter, for eksempel roser, høstfloks eller kanskje en stabil kjempekrage. De kan også støttes opp ved hjelp av pinner eller plantestøtter fra hagesenteret. Dessuten er de utmerket i samplanting med vårløk, tidlig løytnantshjerte og orientvalmue – bladene til riddersporen dekker over bladene til disse plantene som visner tidligere i sesongen.
De storvokste riddersporene trives best i halvskygge og god, moldrik jord som ikke tørker ut. Tørke og full sol gjør riddersporen utsatt for meldugg.
Ettårige riddersporer
De ettårige riddersporene, Consolida, er svært vakre og burde dyrkes mye mer. Consolida regalis, som faktisk finnes viltvoksende i de sørlige delene av landet, ble beskrevet som en medisinplante for sår allerede på 1600-tallet. Hele planten er imidlertid giftig, så vi vil ikke anbefale deg å prøve. De ettårige riddersporene passer utmerket til dyrking i de mer viltvoksende delene av hagen. Romersk ridderspore, Consolida ajacis, er en ettårig plante som kommer i flere vakre farger. Den trives både i blomsterbed og potter, og den foretrekker å stå i full sol. Romersk ridderspore er svært lettdyrket og kan direktesås, men det er alltid tryggest å forkultivere den i potter og plante ut småplantene. Selv om navnet Consolida betyr «fast», er de høye sortene noe ustødige. Plant dem på et lunt sted og gi dem støtte eller la dem lene seg mot stødige naboer. Blomstene egner seg godt til tørking og står lenge i buketter og potpurrier.
Ridderspore som strukturplante
I blomsterbed er de høye, stødige plantene kjent som strukturplanter. Det betyr at de danner det øverste sjiktet og dermed avgjør strukturen for hele blomsterbedet. Riddersporer har en svaiende vekst hvis de ikke støttes opp, men med stødige naboer eller plantestøtter er de fantastisk fine som strukturplanter. Plant dem gjerne bakerst i blomsterbed som ligger inntil en vegg, eller i midten av runde bed.
Impecta Fröhandel
