Pollinering - et frø blir til
Møtet mellom blomster og bier er helt avgjørende for planeten vår. For de av dere som dyrker blomster, grønnsaker og urter, er det interessant å tenke på hvordan pollinering og befruktning foregår og hvilken rolle du spiller i denne fantastiske syklusen. Så la oss se nærmere på dette med blomster og bier.
Befruktningen som foregår i en blomst er på den ene siden en ganske enkel prosedyre, og på en annen side et fascinerende og livsavgjørende rollespill som foregår rundt oss gjennom hele vekstsesongen.
Befruktning av blomsten
Produksjonen av pollen i en blomst foregår i en del av de mannlige kjønnsdelene, som kalles pollenbærere. Pollen samles i den såkalte støvbæreren, som ligger ytterst på de mannlige organene. Avhengig av arten har blomsten forskjellige mengder mannlige organer. De kvinnelige delene av blomsten sitter i midten av blomsten og består av en eller flere fruktemner. Den øvre delen kalles for arr.
Det er på arret at pollen må lande for at frøfabrikken skal kunne sette i gang. Arret er ofte klebrig, dette for å gjøre det lettere for pollenkorn å feste seg. Når de sitter fast, spirer en liten pollenslange som bærer pollenkornene ned i fruktemnet, der frøemnet venter på å bli befruktet. Etter befruktning begynner fruktemnet å vokse, enten til et kapsel eller til en frukt med frø i.
Hann- og hunnblomster
I de fleste planter består blomstene av både kvinnelige og mannlige organer, men hos noen arter er blomstene ettkjønnede, dvs. enten en hunnblomst eller en hannblomst.
I planter som er såkalte sambu, sitter det ettkjønnede blomster forskjellige steder på samme blomst. Du ser forskjellen mellom hann- og hunnblomster ved at hunnblomsten har et fruktemne i form av en liten knoll under blomsten, noe hannblomsten mangler. Eksempler på sambu er mange ulike sorter av agurk.
I planter som er såkalte særbu, sitter ettkjønnede blomster på forskjellige planter; det er altså flere planter som kan være enten hannplanter eller hunnplanter. Når du dyrker særbu, er det nødvendig med en hunnplante og en hannplante for å kunne befrukte. Eksempler på særbu er humle og tindve.
Selvpollinering og selvbefruktning
Når pollen overføres fra en pollenbærer til fruktemne i samme blomst, kalles det selvpollinering, og hvis blomsten befruktes, har selvbefruktning funnet sted. Selvpollinering er en god måte for planter å reprodusere når det er mangel på pollinerende insekter. Mange blomster har utviklet måter å forhindre selvpollinering – for eksempel ved at pollenbærere og fruktemne ikke kan befruktes i samme periode. Naturen vet vanligvis hva den gjør, så dette er sannsynligvis en smart måte å forhindre en type befruktning som ikke er den beste i det lange løp. Fordi selvbefruktning produserer frø som er nøyaktig de samme som moderplanten, gir det ingen genetisk variasjon.
Krysspollinering og kryssbefruktning
Når pollen overføres fra en blomst til en annen, på samme plante eller forskjellige planter, kalles det krysspollinering, og dersom blomsten blir befruktet, har en kryssbefruktning funnet sted. Krysspollinering fungerer bare mellom blomster av samme art. Det er under krysspollinering at planter kan endres genetisk og utvikle artenes styrker og konkurransefortrinn.
Hva er partenokarpi hos planter?
Noen arter og sorter kan utvikle frukt uten et møte mellom pollenbærer og fruktemne. Disse plantene kalles partenokarpi og har bare kvinnelige blomster. Siden ingen regelmessig befruktning finner sted, produserer ikke partenokarpiske planter noe frø. Ordet kommer fra gresk partkenos som betyr jomfru og carpos som betyr frukt. Eksempler på partenokarpiske planter er visse sorter av agurk og drue.
Våre livsviktige pollinerende insekter
Naturen nøyer seg ikke med kun en måte å sikre reproduksjon av planter. De forskjellige systemene er smarte og utviklet for å minimere risikoen for at pollineringen uteblir.
Det absolutte flertallet av all pollinering skjer ved hjelp av insekter og andre små hjelpere. Vi vet at humler og bier er helt uvurderlige, men sommerfugler, edderkopper, biller, stikkevepser, veps og fluer transporterer også pollen mellom pollenbærere og fruktemner. Blomstene gjør sin del av jobben ved å utvikle ulike måter å tiltrekke seg pollinerende insekter:
- Dufter som ofte er søte og behagelige for både insekter og oss dyrkere.
- Farger som skinner og tiltrekker seg oppmerksomhet. Fargene brukes også til å vise insektene hvor på blomsten de skal lande for å få lett tilgang til pollen.
- Prikker og streker danner mønstre på kronblad som hjelper pollinerende insekter med å finne veien inn til blomsten. De danner små veier som leder frem til pollenfylte pollenbærere.
- Nektar er et godteri for pollinerende insekter og produseres i mange blomster kun for å sørge for fruktbare møter mellom blomster og bier.
- Det finnes blomster som, ved å ligne et insekt, tiltrekker pollinerende insekter som tror de har funnet sin kjærlighet og derfor prøver å parre seg med blomsten. Pollinering ved hjelp av pollinerende insekter er den klart mest presise varianten. Pollen flyttes også via vind og vann eller via pelsen til dyr, men disse metodene er langt ifra like nøyaktige og sikre, samtidig som de innebærer mye søl.
Hjelp til med pollineringen
Noen ganger kan det være bra å hjelpe til med pollinering i din egen dyrking. Det kan fremgå av dyrkingsinstruksjonene for visse sorter at håndpollinering er en egnet måte. Hvis du dyrker i drivhus, hvor det er vanskeligere å komme til for pollinerende insekter, er det bra å hjelpe agurker, chili og tomater med pollineringen. En enkel måte å gjøre det på er å forsiktig riste grenene med blomster eller knipse litt på blomstene slik at pollen kommer ut. Dersom plantene har hann- og hunnblomster, kan du dyppe en børste midt på en hannblomsten og dyppe den samme børsten midt på hunnblomsten. Du kjenner igjen hunnblomsten ved at de har en liten knoll, på begynnelsen av frukten, bak blomsten.
Tenk på hagens små hjelpere
En hage, tomt eller en koloni full av insekter er nydelig. Det er også helt nødvendig for at reproduksjonen av plantene våre skal kunne fortsette. Mengden humler og bier har blitt redusert drastisk gjennom flere tiår, mye på grunn av at blomsterrike enger, åkre og grøfter har blitt borte. I landbruket dyrkes såkalt monokultur, det vil si at det dyrkes kun en art på store områder, noe som skaper et veldig dårlig miljø for pollinerende insekter. Alle hobbydyrkere kan ha stor nytte av å dyrke planter som tiltrekker pollinerende insekter av forskjellige slag.
Å dyrke blomster, grønnsaker og urter og samtidig være klar over magien som oppstår når insekter transporterer små pollenkorn fra blomst til blomst, gir en fantastisk følelse av å være en del av en viktig syklus. Gjennom hele vekstsesongen koker det av små frøfabrikker der du dyrker planter, som sørger for at naturen går sin fantastiske gang år etter år.