Høsting og lagring av grønnsaker

Når skal jeg høste?

I løpet av forsommeren og sommeren høstes mange grønnsaker kontinuerlig for å bli spist ferske. Den aller første innhøstingen er av primærene, da tidlige varianter av gulrøtter, kålrot, reddiker, grønn løk og rødbeter nytes sprø allerede i slutten av juni.

Om sommeren fortsetter innhøstingen av de ferske avlingene ettersom de blir klare i kjøkkenhagen. For dere som har dyrket grønnsaker lenge, har dere gjerne kunnskap og erfaring som forteller når det er på tide. For deg som er nybegynner er det greit å lese om hver enkelt variant men også se, føle og smake på det du dyrker for å få din egen følelse av hvordan de smaker når de er på sitt beste. Da vokser du som grønnsaksdyrker i takt med avlingene dine.

Forsommer- og sommergrønnsaker trenger ikke oppbevaring fordi du tilpasser innhøstingen til kjøkkenets behov.

I løpet av sensommeren og høsten går innhøstingen inn i et nytt stadium. Nå er de sene avlingene klare for høsting samtidig som vinteren lurer rett rundt hjørnet. Noen avlinger kan bli liggende lenge i hagen, mens andre må opp av jorda før det blir for vått og kaldt. I stedet for å høste litt om gangen og spise ferskt, slik man gjorde om sommeren, handler høsthøstingen ofte om å plukke opp alt på en gang for å lagre.

Start dagen i grønnsakshagen

Når du skal spise ferske avlinger, er morgenen den beste tiden for innhøsting. I løpet av nattens fuktighet og kjølighet har blader, skudd og frukt samlet seg væske. Det bidrar til å gjøre planten saftig, fast og sprø og holder friskheten lenger.

Oppbevar plantene i grønnsakshagen

Noen grønnsaker, men langt fra alle, kan forbli i grønnsakshagen i lang tid etter modning. Det er faktisk den aller beste oppbevaringen, fordi fuktighet og kjølighet holder grønnsakene friske. Rosenkål, grønnkål, svartkål, purpurkål, pastinakk, rucola og sene varianter av purre er eksempler på sorter som kan høstes fra grønnsakshagen frem til jul.

Høst og lagre rotgrønnsaker

Når du høster rotgrønnsaker om høsten for å lagre de bør du fjerne topper og rottråder. Hos rødbeter skal du imidlertid la noen av toppene bli igjen. Sorter ut skadede rotgrønnsaker. Du kan plukke dem opp og bruke dem på kjøkkenet om kort tid ved å kutte av skadde deler og spise det som ser bra ut. Hvis skadede frukter, som risikerer å begynne å råtne, lagres sammen med uskadde, reduseres holdbarheten til hele avlingen.

Riktig oppbevart kan rotgrønnsaker holde seg ferske virkelig lenge og utgjøre ett nyttig og godt, hjemmedyrket spiskammer hele vinteren. Det finnes forskjellige måter å lagre dem på.

Oppbevar kjølig innendørs

I våre moderne hjem har vi ofte ikke tilgang til en kjølig, mørk og fuktig matkjeller, som er et flott sted å oppbevare rotgrønnsaker. Kjøleskapet er det som er tilgjengelig. Det er mulig å oppbevare rotgrønnsaker i kjøleskapet, men det bør sees på som en kortere oppbevaring. Oppbevar dem i plastposer nederst i kjøleskapet.

Oppbevar i bokser utendørs

Når du lagrer innhøstingen utendørs, utnytter du den naturlige fuktigheten som er bra for holdbarheten til rotgrønnsakene. Legg halm i bunnen av tre- eller plastbokser eller bruk et brett. Legg rotgrønnsakene, ulike varianter passer godt sammen, i halmen og dekk deretter med jord og halm eller grus og halm. Grav ut rotgrønnsakene etter hvert som du trenger dem på kjøkkenet.

Oppbevar rotgrønnsaker i lagringsgrop

Du kan enkelt lage en slags kjeller over bakken, hvor det optimale klimaet for oppbevaring av rotgrønnsaker skapes, ved å bygge en liten lagringsgrop. Om høsten er rotgrønnsaker stablet i lange, store rygger dekket med halm. Behovet for disse lagringsgropene kommer av at det beste tidspunktet for å høste rotvekstene ikke alltid faller sammen med når bøndene kan ta vare på dem eller levere dem til kunder. De må derfor lage en smart og praktisk lagring som ikke ødelegger den gode kvaliteten på avlingene. Lagringsgrop har blitt brukt som oppbevaringsmetode i uminnelige tider, rett og slett fordi den er så slitesterk og enkel. Som hobbydyrker kan du gjøre dette i hagen.

Velg et vindtett sted hvor jorda er godt drenert. Konstant våt jord er ikke et bra sted for et skur. Har du en del av hagen som er litt opphøyd, er det et flott sted å plassere den. Da vil overflødig vann renne bort.

Slik bygger du en lagringsgrop

• Grav en grunn grop, 25 til 30 centimeter dyp.
• En rimelig bredde på gropen for deg som hobbydyrker er vanligvis mellom 30 cm og en meter. Lengden på gropen tilpasser du etter hvor mye rotgrønnsaker som skal lagres.
• Dekk gropen med halm.
• Legg rotgrønnsakene i gropen ved å stable dem oppå hverandre. Hvert nytt lag med rotgrønnsaker legges slik at sidene kortes litt ned til toppen av haugen når maks en meter. Dette for å ha en god balanse på haugen.
• Dekk deretter hele pyramiden med tørt halm.
• Det siste trinnet er å dekke all halmen med jord, bortsett fra på toppen av gropen. Her er det en åpning for luft og kjøling.
• Nå er gropen klar. Utover senhøsten og vinteren graver du opp rotgrønnsaker etter hvert som de skal brukes på kjøkkenet og lukker deretter gropen igjen.

Tørk og frys grønnsaker

Hvis du dyrker grønnsaker som ikke kan lagres ferske eller hvis du bare ikke ønsker å gjøre det, finnes det andre måter å forlenge holdbarheten på innhøstingen.

Frys ned bladgrønnsaker, bønner, erter og rotgrønnsaker etter at du har forkokt dem og hent dem i løpet av vinteren til gryteretter, grateng, supper og sauser. For virkelig lang holdbarhet bør du tørke grønnsakene.

Planlegg innhøstingen før såing

Det er givende, morsomt og motiverende å få store avlinger. Dyrkingen blir ekstra gledelig dersom du har en plan for hvordan alle godsakene skal utnyttes. Tenk gjerne på dette allerede når du sår, slik at du har en idé om hvordan du skal håndtere 30 squash, hauger med gulrøtter, små lass med bønner, massevis av rødbeter og alle de andre skattene som dyrkingen din så sjenerøst tilbyr.