Vakre, sunne og smarte bønner

Fem grunner til å dyrke bønner

1. Bønner er sunne og velsmakende.
2. Bønner er enkle å dyrke.
3. Bønner gir rikelig avling.
4. Bønner er enkle å lagre.
5. Bønner returnerer nitrogen til jorda.

Bønner tilhører familien Erteplanter, Fabaceae, en gigantisk plantefamilie med slekter som samler stauder, busker, trær, grønnsaker og fôrplanter. De forskjellige slektene av bønner dyrkes over hele verden og er viktige avlinger for menneskelig levebrød både når det gjelder mat og inntekt.

Ulike hagebønner

Arten som ganske enkelt kalles bønne, Phaseolus vulgaris, kalles ofte hagebønne. Arten deles inn i grupper etter form og farge og etter hvordan bønnene dyrkes og brukes.

Brekkbønner kalles også grønne bønner eller haricots verts, som betyr «grønn bønne» på fransk. Brekkbønner finnes i mange forskjellige varianter, med smale, vanligvis runde, grønne belger, som brukes umodne og hele etter koking. Høst gradvis utover sommeren når belgene er rundt 15 cm. Etter forvelling er pausebønnene ypperlige å fryse.

Brekkbønne-gruppen inkluderer også den vakre rød-fiolette bønnen. Den dyrkes og brukes på samme måte som grønne bønner.

Voksbønner er samme type bønne som brekkbønnen, med runde belger, men fargen går gjerne i forskjellige gultoner. Akkurat som brekkbønner, brukes belgene til voksbønnene umodne og hele etter koking. Høst også disse gradvis utover sommeren når belgene er rundt 15 cm, dessuten kan du også fryse de voksbønnene du ikke bruker.

Snittebønner har brede, flate belger som blir bølgete når bønnene sveller inne i belgen. Belgene smaker best umodne – høst derfor før bønnene sveller skikkelig. Navnet snittebønne kommer av at bønnen kan kuttes eller rives i biter før den kokes. Det finnes både grønne og gule snittebønner – sistnevnte kalles stang-snittebønner.

Frøbønner er en sort som dyrkes for bønnenes skyld. Modne belger kan sprites, bønnene tørkes og brukes etter koking. Fargen på bønnene gir navn til forskjellige grupper av frøbønner, som brune bønner, røde kidneybønner, svarte bønner og hvite bønner.

Blant frøbønnene er også borlotto-bønne, med vakre rosa flekkete belger, og den grønne gourmetbønnen flagellotbønne. De brukes både sprøytet og tørket som kokebønner, men kan også høstes umodne for å koke de, og deretter spise de tynne belgene.

Hva er hagebønner?

Bønner finnes i lave, litt buskete varianter som ikke krever støtte og høye varianter som trenger noe for på holde seg oppe: et espalier, et gjerde eller en annen form for støtte. For eksempel er voksbønner tilgjengelige i varianter kalt stang-voksbønner og brekkbønner er tilgjengelige som stang-brekkbønner. Ordet «stang» forteller deg at du skal være forberedt på at sorten du dyrker vokser i høyden. Bønnestilker holder seg oppe ved å skru seg mot klokken rundt støtten.

Prydbønner – for øyne og gane

Arten prydbønne, Phaseolus coccineus, også kalt blomsterbønne, dyrkes like mye for sine vakre røde, rosa og oransje blomster som for belgene og bønnene. Belgene kan høstes umodne og spises kokte, eller så kan de høstes modne for sprøyting. Deretter tørkes bønnene og spises kokte. Det er viktig at prydbønnen er kokt før inntak – rå belger og bønner kan gi reelle mageproblemer.

En renessanse for hestebønnen

Hestebønner, Vici faba, har blitt dyrket i vårt land siden middelalderen. De store, svært næringsrike bønnene ble kokt i supper eller stuet langt inn på 1900-tallet og ble dyrket mye i alle kjøkkenhager. I dag opplever hestebønnen en renessanse grunnet den økte populariteten av middelhavsmat. Den serveres ofte servert med olivenolje og hvitløk.

Slik dyrker du bønner

Bønner er varmekjære. Jorda bør ha nådd 15 °C før såingen starter, slik at de spirer og ikke råtner. I nord eller om du har kald og fuktig leirjord bør bønnene dyrkes inne i 2-3 uker og så plantes ut når nattefrosten er over. Bløtlegg frøene i 24 timer før såing, slik at de spirer raskere.

Bønner dyrkes i dype potter, gjerne i dype brett, fordi røttene er følsomme for omplanting. Løsne jorda i bedene og tilsett litt kompost eller kugjødsel, ellers er sol, ly og fuktig jord alt bønnene ber om. Høst før frøene begynner å svelle i belgene, da smaker de best. Bønner klamrer seg ikke til ertene, men snor seg rundt støtten som er tilgjengelig. Gi de høye variantene sterk støtte, de kan bli ganske tunge når de er fulle av nydelige belger.

Bønner er smarte

Bønner er en av avlingene som genererer næringsstoffer til jorda. De har nemlig en evne til å ta opp nitrogen fra luften og binde det i sin plantemasse og gjøre nitrogenet tilgjengelig for røttene i jorda. Jorden tilføres dermed næring i løpet av sesongen og når høstingen er fullført, blir planterester presset ned i jorden for å fortsette å generere næringsstoffer. Bønner er virkelig allsidige: de er enkle å dyrke, berikende, vakre, smakfulle, enkle å lagre i lang tid og de gir næring til jorden. Med andre ord: Alle burde prøve å dyrke bønner.