Frøene spirer ikke – hvorfor?

5 spørsmål når frøene ikke spirer

1. Får pottene riktig mengde vann?
2. Er temperaturen riktig?
3. Er det luft i jorden?
4. Trenger frøene lys eller mørke for å spire?
5. Trenger frøene en kuldeperiode for å spire?

Hvis du forstår hva som kreves for at et frø skal spire i naturen, øker du forståelsen for hvordan du skal behandle dine egne såpotter og hva som kan være problemet hvis frøene dine ikke spirer.

Frø i naturen

I den siste perioden på morplanten, tørker frøene og danner et beskyttende skall. Frøene slutter å utvikle seg og går inn i en hvileperiode. Frøhvile, også kjent som spirehvile, handler om å forhindre frø fra å spire når forutsetningene for selve spiringen er gode, men vilkårene for overlevelsen av røttene og spiren derimot ikke er gunstige. Frøhvilen kommer i to faser.

Primær frøhvile

Et frø går inn i den primære frøhvilen allerede før de løsner fra blomsten. Det fascinerende er at når frøet forlater morplanten og lander i jorden, begynner det ikke å spire umiddelbart. I stedet hviler det inntil forholdene er gunstige, ikke bare for frøspiringen, men også for at spiren skal overleve. Et tydelig eksempel er hvordan det fungerer i vårt tempererte klima, det vil si et klima med fire årstider: Når frøet triller ned på bakken sent om høsten, kan det fortsatt hende det er varmt og fuktig i jorden, noe som er et ypperlig miljø for frøet å spire i. Over jorden er det likevel altfor kaldt og mørkt for at rot og spire skal overleve. Her gjør den primære frøhvilen jobben sin ved å forhindre at frøet spirer frem til jorden egner seg.

Hvordan brytes den primære frøhvilen?

Når og hvordan den primære frøhvilen brytes, avhenger av klimaet planten lever i. Noen eksempler på faktorer som kan vekke et frø i hvile er:

• En kuldeperiode: vanlig i vårt klima, spiringen bør inntreffe først etter vinteren.
• Et skikkelig skybrudd: vanlig i tørre klimaer der kraftig regn markerer begynnelsen av en periode med nedbør før den neste lange tørkeperioden.
• Passering gjennom fordøyelsessystemet til et dyr: vanlig for planter som sprer seg over store avstander.
• Mekanisk slitasje: kan også være en måte å øke spredning på. Frøet spirer først etter å ha blitt fraktet med vinden eller i vann, og har blitt slått mot harde overflater.
  


Sekundær frøhvile

Når den primære frøhvilen er brutt, er frøet klart til å spire. I vårt klima er det ofte snakk om en kuldeperiode, nemlig vinteren, som bryter hvilen. Deretter venter frøet på de beste forutsetningene for å spire. Så lenge kulden og mørker råder, skjer det ingenting. Her er det fremfor alt tre faktorer som avgjør når spiringen virkelig begynner:

• Vann: det første steget i spiringsprosessen er at det tørre frøet kan trekke til seg vann. Bakken må altså tine opp ordentlig.
• Temperatur: når frøet blir fuktig, sveller det og er klart til å sprekke opp. For å fortsette prosessen kreves det varme. Bakken må varme seg opp ordentlig.
• Luft: alt liv trenger luft. Bakken må tørke opp og bli lettere og luftigere før frøet kan ta opp oksygen.

Det finnes andre faktorer som også kan påvirke om frøet spirer eller ikke. Noen frø krever for eksempel lys, det er dette vi definerer som lysspirende frø i dyrkningsbeskrivelser. Andre frø nøyer seg ikke med vanlig vårtemperatur, men trenger et skikkelig varmesjokk. Dette kan man observere en stund etter skogbranner når bakkefloraen plutselig ser helt annerledes ut.

Når den primære frøhvilen er brutt, for eksempel etter en kuldeperiode, og når omstendighetene for spiring er optimale når det gjelder vann, temperatur og oksygen, er det endelig på tide for frøet å spire. Så da er alt fryd og gammen? Ikke helt. Alle som dyrker vet hvor uforutsigbar våren kan være og hvor mange tilbakeslag vi kan forvente oss. Det er nå den sekundære frøhvilen gjør jobben sin. Den kan beskrives ved å se på tre faser av spiringsprosessen:

1. Det er gode forhold for spiring, og frøet begynner å ta opp vann.
2. Plutselig forverrer forholdene seg, for eksempel ved at våren tar en pause og det blir for kaldt til at spiren kan klare seg. Frøet går da inn i den sekundære hvilefasen og setter spiringen på pause.
3. Når forholdene er fine igjen, gjenopptar frøet spiringen.

Perlitt som slipper gjennom lys til dekning av såjorden for små, lysspirende frø.

Frø i dyrking

Med kjennskap til hvordan frøene fungerer i naturen kan du tenke over frøene som brukes til dyrking og hvordan du kan skape de beste forutsetningene for at de skal spire og gro. Når du kjøper en frøpose fra Impecta, følger det med en dyrkingsbeskrivelse på posen. På hjemmesiden vår finner du ulike begreper og beskrivelser som forteller deg hva som gjelder for den bestemte sorten.

Er frøene mørkespirende eller lysspirende?

I dyrkingsbeskrivelsen står det om frøsorten er lysspirende. Det innebærer at optimale omstendigheter for spiring oppnås ikke bare via tilgang til vann, riktig temperatur og oksygenrik jord, men også av lys. Disse frøene skal ikke dekkes med jord. Ved såing kan frøene trykkes forsiktig mot jorden slik at de kommer i kontakt med den fuktige overflaten. Du kan også dekke med et tynt lag perlitt som slipper gjennom lyset, holder på fuktigheten og gir frøene et beskyttende dekke.

Hvis det ikke står at frøene er lysspirende i dyrkningsbeskrivelsen, er de alltid mørkespirende. Disse frøene dekkes med jord. Hvis det er angitt hvor tykt jordlaget over frøene skal være, følger du dette. Hvis det ikke står noe, kan du gå ut ifra at frøene trenger et beskyttende jordlag på noen centimeter. Små frø skal ha et noe tynnere lag enn store frø.

Trenger frøene en kuldeperiode for å spire?

For å gjøre såingen og spiringen enklere for alle oss som dyrker, har mange sorter blitt foredlet for å kunne spire uten en kuldeperiode. Andre sorter kan velge å spire uten en kaldere periode, men dette er det ingen garanti for. I tillegg finnes det andre sorter som garantert ikke kommer til å spire uten å ha blitt utsatt for kulde. Det finnes ulike måter vi dyrkere kan etterlikne kuldeperioden i naturen på.

• Hvis det står i dyrkningsbeskrivelsen at frøene skal stratifiseres, må de behandles med en kombinasjon av fuktighet og kulde for å bryte frøhvilen. Les mer om hvordan du gjør det på Jordnær i Generelle råd for såing av frø.
• I dyrkningsbeskrivelsen kan det også hende du finner følgende tekst for mange typer flerårige frø som forkultiveres innendørs i begynnelsen av året: Hvis spiring ikke har inntruffet innen en måned, settes pottene i kjøleskap i ca. en måned. Disse frøene kan velge å avbryte hvilen uten en kuldeperiode, men det er ikke sikkert. Du kan etterlikne de naturlige forholdene ved å sette pottene mørkt og kaldt i et kjøleskap.
• Sen høstsåing utendørs er det nærmeste man kommer naturens egen kuldebehandling. For mange flerårige planter som forkultiveres innendørs i begynnelsen av året, finner du følgende i dyrkningsbeskrivelsen: Kan også høstsås i sep.–nov. utendørs i potter eller på friland avsatt for dyrking. Når du sår flerårige planter utendørs sent på høsten, spirer ikke frøene fordi de er i sin primære hvilefase. De kommer til å spire etter vinteren. Les mer om hvordan du forbereder såingen på Jordnær i Slik forkultiverer du flerårige planter.

Hvordan fungerer sommerblomster og grønnsaker?

Når vi studerer hvordan naturen fungerer, er det buskene og trærne i skogen, villblomstene og de ville urtene vi undersøker. I blomsterbed, potter og kjøkkenhager dyrker vi også sommerblomster og grønnsaker som er kultiverte, det vil si foredlede og tilpasset til å dyrkes i ryddige systemer. Når vi kjøper disse frøene er de i hvile, på samme måte som frøene til flerårige planter, busker og trær. For mange av disse kan frøhvilen utnyttes med sen høstsåing – akkurat som hos flerårige planter spirer ikke frøene før vinteren, men hviler frem til våren. Hensikten med denne typen sen høstsåing er å få en tidlig start på våren ved at frøene allerede er plantet i jorden og spirer så snart forholdene er optimale for både spiring og for overlevelsen av roten og den spirende planten.

Sommerblomster og grønnsaker behøver riktignok ikke kuldeperioden for å bryte frøhvilen, de spirer uten kuldebehandling når de forkultiveres innendørs på våren eller sås direkte utendørs når jorden er varm.

Når danner grønnsaker frø?

Når vi dyrker flerårige planter, krydderplanter og sommerblomster, følger vi plantene helt frem til blomstene har visnet og de ulike frøkapslene har blitt fylt med frø. Mange av grønnsakene høster og spiser vi derimot før de har begynt blomstringen. De aller fleste grønnsaker er nemlig toårige planter. De første året danner de røtter og en bladplante over jorden, og det er disse delene vi er ute etter i dyrkingen. Vi høster grønnsakene den første sesongen og spiser røtter, løk, blader og stilk, derfor får de ikke muligheten til å fullføre livssyklusen sin ved å blomstre og danne frø i den andre sesongen. Fruktgrønnsaker, for eksempel chili, paprika, aubergine, tomat og agurk, blomstrer allerede det første året.

Hva har vi lært om frø og spiring?

Ved å forstå naturen blir vi mer bevisste dyrkere. Når ting ikke går som vi hadde tenkt, kan vi reflektere over det og finne andre løsninger i stedet for å miste motet. Så hva har vi lært om frø og spiring ved å se på hvordan plantene fungerer i naturen?

• Vann i riktige mengder er helt nødvendig for at frøet skal kunne spire.
• Riktig jordtemperatur kreves for at spiringen skal begynne.
• Det må være luft i jorda for at frøet skal spire og at roten skal utvikle seg.
• Riktige forutsetninger for spiring når det kommer til vann, temperatur og luft holder ikke alltid for at spiringen skal begynne. Som dyrker trenger du å vite om frøene du dyrker stiller flere krav for å kunne bryte frøhvilen. Dette finner du i dyrkningsbeskrivelsen på posen til hver enkelt sort.
• Når spiringen har nådd stadiet der roten har brutt gjennom frøskallet, kan ikke spiringen settes på pause. Da må forholdene for vann, temperatur, luft og lys optimaliseres for at rot og plante skal klare seg.

Lykke til med plantingen og dyrkingen!