Den fantastiske løkslekta

Lær løken å kjenne

I den store løkslekten, Allium, finner vi våre mest elskede løker til matlaging, som gul løk, rødløk og purre. Her finner du også trendy ramsløk, den uunnværlige krydderløken og de dekorative allium-kulene. Dyrk løk og nyt rik høsting, vakker blomstring og fantastiske smaker.

Løkslekten, Allium, er en del av amaryllisfamilien, Amaryllidaceae. Slekten er stor, med opptil 700 arter per i dag. Noen få løkarter vokser vilt i Norge – den mest kjente av disse er gressløk, Allium schoenoprasum og ramsløk, Allium ursinum.

Løk som grønnsak har betydd mye for mennesker i alle aldre. I romertiden ble det dyrket løk i såkalte løkhager, som ble administrert av spesielle løkhagemestere. Betydningen av løk er ikke vanskelig å forstå når du tenker på hvilken lett dyrkelig, sunn og ekstremt smart emballert type mat det er. Den spiselige knollen vokser i beskyttelse like under bakken, og etter høsting og tørking varer løken lenge takket være skallet som beskytter mot fuktighet og støt. Naturen gjorde så og si all jobben for oss på måten den skapte løken. I «Kokkekunsten som vitenskap og kunst» (1896) av legen og forfatteren Charles Emil Hagdahl står det:

“Løkens historie går helt tilbake til den grå antikken. Nasjonene har tilskrevet det fantastiske egenskaper: med det har de praktisert trolldom og utført underverker ”

Det er muligens en del trolldom og underverker vi kanskje ikke tror på i dag, men at løk er en fantastisk plante kan vi skrive under på. I Allium-slekten finner vi arter som dyrkes for løkens skyld, andre som hovedsakelig dyrkes for de gode bladene og noen som er høyt verdsatte prydplanter.

Løk som dyrkes for løkens skyld

En av de mest kjente løkartene for dyrking av mat, er Allium cepa, som ofte omtales som vanlig løk på norsk. Her finner vi sorter som gul løk, rødløk, og sjalottløk.

Hva er selve løken?

Løken som utvikler seg like under bakken, består først av en løkstamme. Fra løkstammen vokser toppen eller bladene over bakken og røttene utvikler seg til å gå ned i jorda. I løpet av sesongen dannes såkalte lavblader eller løkblader på oversiden av løkstammen. Disse bladene samler vann og næringsstoffer og legger seg oppå hverandre for å danne den løken vi etter hvert høster og spiser. På utsiden av de ytre løkbladene er løkskjellene, eller skallet, som skaper beskyttelse mot andre ting i jorden og dehydrering.

Blant vår spiselige løk, finnes også hvitløken, som tilhører en egen art kalt Allium sativum. Hvitløken består av flere små kløfter omgitt av de hvite løkskala.

Ulike typer løk og hvitløk har en veldig stor nytte i matlagingen. De kan spises fersk, stekt, bakt, syltet og tørket. Felles for dem alle er at de forbedrer smaken på maten og er like mye et krydder som en næringsrik og supernyttig ingrediens.

Løk og hvitløk er toårige. Vi dyrker dem imidlertid som ettårige fordi vi høster løkene den første sesongen. Hvis de forblir i jorden, vil de blomstre i år to og vil da ikke lenger være velsmakende.

Løk som dyrkes for bladenes skyld

I allium-slekten er det også mange arter og sorter som ikke danner løk, men vi dyrker dem for å spise delene over bakken.

Gressløk, Allium schoenoprasum og kinesisk gressløk, Allium tuberosum, er flerårige arter dyrket som urter der både stilker og blomster er gode å bruke. Gressløken er mild og pepperaktig og har lilla blomster, mens kinesisk gressløk smaker hvitløk og har hvite blomster.

Purre, Allium ampeloprasum og pipeløk, Allium fistulosum, er ettårige. Like over bakken dannes en flasshvit, eller for noen sorter rosa rot, som den grønne kraftige stammen skyter fart fra. Purre og pipeløk brukes ferskt i salater eller tilberedes i all slags matlaging.

Salatløk – også en måte å bruke løk på

Salatløk er en fellesbetegnelse på løk hvor vi kan høste og spise delene over bakken selv om den vanligvis dyrkes for løkens skyld. For eksempel kan vi høste gul løk, hvitløk og sjalottløk som salatløk ved å kutte av og spise de smakfulle toppene når den er ung og sprø. Hvis vi også ønsker å høste selve løken, er det imidlertid viktig å ikke ta for mye av toppene, siden den er viktig for at løken skal være fullt utviklet og full av næring.

Pipeløk og ramsløk

Pipeløk, Allium fistulosum, er en flerårig løk med hule stilker, akkurat som gressløk, men mye større. Blomstene er hvite. Hele planten er deilig å bruke til matlaging. Pipeløk er også flott å plante som prydplante. Det finnes et årlig utvalg av pipeløk, Evergreen. Den danner en liten rund løkform ved bunnen, så kommer en hvit flassdel og deretter de rørformede gressløkstilkene. Alle delene brukes ferske eller til matlaging.

Ramsløk, Allium ursinum, er en flerårig viltvoksende gammel art som har blitt dyrket mer og mer de siste årene. Bladene brukes som krydder i matlaging eller i suppe. Gressløk sprer en tydelig duft av løk der den vokser.

Løk som plante

I tillegg til løkslekten, er Allium navnet gitt til den underjordiske, globale plantedelen som forekommer i mange andre slekter enn løkslekten. For eksempel klokkeliljeslekten, tulipanslekten, og gullstjerneslekten.

Løk som dyrkes for skjønnhetens skyld

Innenfor slekten allium er det en rekke flerårige arter som dyrkes for sin store skjønnhet. Disse egner seg ikke som kjøkkenplanter. Mest brukt i park og hagebruk er de store, veldig elegante alliumkulene i lilla, rosa og hvitt som har høye, robuste stilker, som allium F1 «Quattro», allium «Ambassador» og allium «Globemaster». En ting som er viktig å huske på når du dyrker allium, er at bladene i mange varianter visner når blomstene blomstrer. Dyrk derfor allium i et blomsterbed med litt lavere planter som sprer bladene sine rundt og skjuler de visne alliumbladene.

Det er også mange arter som har norske navn, for eksempel prærieløk, Allium cernuum, kuleløk, Allium sphaerocephalon, gullløk, Allium moly og duftende blomsterløk, Allium ramosum.

Dyrk egen løk

Det er enkelt og givende å dyrke løk selv, både som kjøkkenplante og for skjønnhetens skyld. Løkplanter er også enkle å ta vare på og høstet løk kan lagres lenge.