Å dyrke egen mat

Dyrking av grønnsaker for selvforsyning

• Velg næringsrike og mettende grønnsaker.
• Dyrk grønnsaker som kan høstes i lang tid.
• Dyrk grønnsaker som er gode for lagring.
• Komplementer med supernyttige bladgrønnsaker.
• Ta vare på jorda med jorddekkeduk, forbedring av jord og gjødsling.

Det er selvfølgelig lurt å velge mange sorter når du dyrker din egen mat, men begynn litt rolig, spesielt hvis du ikke har dyrket så mange grønnsaker før. Dersom du har for store ambisjoner det første året kan det bli vanskelig å opprettholde og man kan lett miste lysten allerede neste år. Det er viktig å huske at det kan ta noen år å bygge opp din egen grønnsakshage.

Spis deg god og mett

Grønnsaker er nyttige generelt, men når dyrkingen skal generere en stor del av det grønne kostholdet ditt, er det viktig å tenke ekstra på næringsinnholdet i avlingene. Nok næring er du nemlig avhengig av for å være mett og fornøyd.

Jordens rikdom

Rotgrønnsaker er uvurderlige for de som dyrker sin egen mat. De gode røttene er fulle av fiber og næringsstoffer. Mange av sortene har også veldig gode og nyttige topper. Du kan planlegge en blanding av avlinger som kan høstes over en lengre periode, og som sent på høsten tilbyr noe godt å lagre i vinterlageret. Blant gode ​​rotgrønnsaker å velge mellom finnes blant annet:

VANLIG NEPE En litt glemt delikatesse som kan høstes som primærgrønnsak allerede i juni. Dyrk den i mengder for å kunne spise den ferskt hele sommeren og avslutte med innhøsting på høsten. Vanlig nepe kan oppbevares kjølig og mørkt i en kortere periode. Toppen smaker veldig godt.

RØDBETT Rødbeter er enkle å dyrke, og det er mange sorter å velge mellom for en fruktbar kombinasjon til husets behov. I løpet av forsommeren høstes små varianter som primører, større varianter spises ferske hele sommeren, mens litt utover høsten og før vinteren høstes vinterlageret til fersk lagring. Rødbeter er også godt til salater.

KÅLROT I jorda vokser de nordiske appelsinene i form av kålrot full av vitamin C. Kålrot gir rikelig med høsting. I tillegg kan de holde seg i jorden i lang tid og lagres veldig godt om vinteren.

REDDIK De er små, men gode. Dessuten er de lette å dyrke, berikende og mulig å høste i lang, lang tid. Så reddikene i omganger. Start i drivhuset allerede om vårvinteren for en tidlig primærhøsting. Den siste omgangen med såing kan gjøres i september for deretter å høste de på høsten.

GULROT Så både sommergulrøtter og høst- eller vintergulrøtter. Sommergulrøttene blir dratt opp tidlig som primører og spist ferske hele sommeren. Høst- eller vintergulrøtter derimot, kan forbli i jorden i lang tid, og etter høstingen kan de lagres i mange måneder.

Spis i vei!

Det er godt og sunt å spise toppen av for eksempel rødbeter og kålrot. Plukk litt innimellom, men husk at toppene er viktige for at planten skal kunne samle næringsstoffer til jorden, så husk å ikke plukk med deg for mye.

Grønn beholdning over bakken

Det er mye å dyrke over bakken som kan fylle tallerken med sunn, velsmakende og mettende mat. Også her er det bra å blande sorter, men ikke gap over for mye slik at det blir overveldende å holde orden på dyrkinga. Gode ​​sorter til å begynne med er:

BLADBETE En vakker, god avling som vokser raskt og mange. Hele planten kan brukes, og du kan høste fra midtsommer til tidlig høst. Bladbete er utmerket å fryse ned.

SQUASH Noe av det beste med squash er at du føler deg som en mesterdyrker. Før du vet ord av det, er hagen fylt med store, saftige og mettende frukter. Squash kan både spises fersk eller kokt på sensommeren og tidlig på høsten. Det du ikke har tid til å spise av squash kan tørkes, fryses eller brukes i gryter og gratenger. Alle disse metodene er fine for å dra nytte av en stor innhøsting, men den ferske, sprø massen av squash er vanskelig å bevare i lang tid.

BØNNER OG SUKKERERTER Det er mange bønner og sukkererter å velge mellom. Invester i sorter med en høy avling som vokser i høyden. Da får du en mange avlinger på et lite jordareal. Høst om sommeren og tidlig høst, og frys deretter restene for vinterlagring.

GRØNNKÅL For deg som vokser til eget behov, er all slags kål et «must». Grønnkål er etter min mening i en klasse for seg. Det er lett å dyrke, velsmakende og tåler kulde på en god måte. I tillegg har den en innhøstingssesong som strekker seg til slutten av året. Du kan med andre ord ta med kål til julebordet direkte fra hagen.

KÅLRABI En annen fantastisk kålsort er kålrabi. Den vokser raskt og danner sprø, næringsrike knoller som hviler på jordoverflaten. Kålrabi høstes fra forsommeren til høsten og kan lagres kjølig og mørkt eller kokes eller fryses. Bladene er rike på vitaminer og gode å spise, både ferske eller kokte.

GRESSKAR Høstens gullklumper er gresskar av forskjellige slag. De er vakre, men også gode, mettende og rike på vitaminer og næring. Innhøsting skjer om høsten. Du kan oppbevare de kjølig og tørt eller forvelle eller fryse de og bruke i blant annet paier og supper. Deilige gresskarfrø kan også brukes i salater og müsli.

PURRELØK Blant purresortene finner du både de som kan høstes om sommeren og de som kan spises direkte fra hagen helt til frem til vinteren. Du kan også velge å høste og fryse purren frem til vinteren.

TOMATER I potter og esker dyrkes tomater for å få en fantastisk smak, men også fordi de er nyttige, og er perfekt til matlagingen hele sommeren. Etter sommeren kan de høstes for å tørkes eller bevares over lenger tid.

Beskytt frøene med fiberduk

Det er lurt å beskytte grønnsaksfrøene med fiberduk i begynnelsen. Både for å øke varmen nær bakken og for å beskytte de små plantene mot skadedyr. Hvis du bruker en fiberduk slipper vann og lys gjennom.

Veldig nyttig på et lite underlag

Når du dyrker din egen mat, er de robuste avlingene viktige fordi de gjør deg mett og gir energi. I tillegg kan du dyrke gode, nyttige blader som tar liten plass blant resten av avlingene. Grønne blader kan dyrkes utendørs hele sommeren og langt ut på høsten, mens de kan dyrkes innendørs som «baby leaf» om vinteren. Du for eksempel dyrke brønnkarse, ruccola, persille, gressløk, vårløk, og spinat i potter og dyrkingskasser.

Øk holdbarheten til avlingene

Hvis du dyrker for å kunne være selvforsynt med grønnsaker så lenge som mulig, bør ingenting kastes. Bruk alle spiselige deler av avlingene dine og følg anbefalingene for hvert enkelt grøntområde når det gjelder innhøstingstid, så ingenting blir igjen i hagen og blir dårlig. Hvis du har store mengder av en grønnsak og ser at du ikke trenger å høste inn alt, kan du spørre om å bytte noen avlinger med en av dine venner som også dyrker. Dersom det lar seg gjøre vil det øke variasjonen for begge, og man slipper å kaste mat.

Hvis du må høste alt av en sort, men ikke kan eller vil spise den grønnsaken hver dag i flere uker, er det mange måter å bruke maten på.

Oppbevar friske rotgrønnsaker på et kjølig, mørkt og litt fuktig sted. Fjern toppene og lange tråder fra rota. Dette gjelder derimot ikke for rødbeter, som skal ha noen få centimeter med topp igjen. For kortere lagring kan rotgrønnsaker lagres i plastposer nederst i kjøleskapet. For veldig lang lagring kan du legge dem i plast- eller trekasser på et lunt sted utendørs og dekke rotgrønnsakene med jord og halm eller grus og halm og grave ut så stort du behøver det.

Tørk grønnsakene for å gi de veldig lang holdbarhet.

Syr ned grønnsakene dine etter siste innhøsting for å få lang holdbarhet og fantastisk smak.

Frys ned bladgrønnsaker, bønner, erter og rotgrønnsaker etter at du har forvelt de, bruk dem deretter i gryteretter, gratenger, supper og sauser.

Ta hånd om jorda

En jord som skal huse næringsrike grønnsaker, trenger litt pleie for å kunne levere best mulig. Du kan grunngjødsle kjøkkenhagen om våren med gjødsel fra hest eller ku. Hvis du har egen kompostjord, vil det være en fantastisk jordforbedring og gjødsling. Men også i de tilfellene kan du øke næringsinnholdet med ekstra gjødsel.

I løpet av sesongen er det strålende å dekke til avlingene i grønnsakshagen. Dekk bakken rundt avlingene med halm, gress, brennesler, blader og annet organisk materiale. De hjelper til med å holde på fuktigheten og holder ugresset unna. Dessuten tilsetter disse materialene næringsstoffer når de brytes ned.

Når det vokser som mest blant grønnsakene, kan du tilsette ekstra næring ved å lage ditt eget ernæringsvann:

Brenneslevann: Fyll en bøtte med vann og tilsett noen håndfull brennesle. Dekk til med lokk. La det stå i et par dager, og rør rundt av og til. Sil blandingen og fortynn deretter med vann til fargen på vannet blir som te. Brenneslevann er en god næringskilde for grønnsakene.

Hønsegjødsel: Bland et par håndfuller med hønsegjødsel i en bøtte med vann. Etter noen dager siler du væsken og fortynner med vann til den har samme farge som te. Deretter bruker du blandingen til å vanne i grønnsakshagen.

Når høsten kommer og det meste av kjøkkenhagen er høstet inn, kan du la alle plantedeler som ikke blir brukt, ligge igjen som en av tildekningen for de resterende avlingene. Blader og gress som rakes fra plenen, kan også legges som et teppe i grønnsakshagen.

Lev i en syklus

Når du dyrker for å dekke husholdningsbehovet av grønnsaker, er det å så sent på høsten et ypperlig supplement til vår- og sommersåingen. Frøene overvintrer i jorda og spirer tidlig neste vår, og gir en nydelig, tidlig primærhøsting. Gode ​​varianter å så sent på høsten er gulrot, vintersalat, pastinakk, havrerot, gressløk, dill og persille.

Når du dyrker din egen mat, er du en del av en fantastisk syklus som bare fortsetter og fortsetter. Den første såingen gjøres innendørs tidlig på året, og når jorda varmes opp rundt april – mai, starter sesongsåingen av grønnsaker direkte i dyrkingskasser eller på friland. I løpet av sommeren blir visse avlinger sådd i ulike omganger, og om høsten forberedes de sene frøene som skal hvile i løpet av vinteren.

Over tid samler du kunnskap og erfaring, som gjør at du tør å utvide dyrkingen og øke variasjonen av hva du dyrker. Det er lett å bli glad i å dyrke sin egen mat, når resultatet i stor grad består av velsmakende godbiter fylt med både ernæring, kjærlighet og omsorg.