Dyrk dine egne tomater
Slik dyrker du tomater
- Forkultiver innendørs i februar–april.
- Bruk ekstra belysning tidig på året.
- Pott om tomatplantene dine.
- Plant dem ut når faren for frost er helt over.
- Dyrk tomater i solen.
Forkultivering av tomater innendørs
Når man skal så tomater, bør man ikke forhaste seg. Det rette tidspunktet for tomatsåingen avhenger av hvor plantene skal stå og hvor i landet du bor. Du bør beregne 7–8 uker fra såing til du skal plante ut. Du kan så allerede i februar hvis du har tilgang til et varmt drivhus. Hvis tomatene skal stå ute, bør du vente til midten av april.
Begynn med å fylle bunnen av småpotter eller plantekasser med plantejord, og fyll på med såjord på toppen. Tilfør vann. Plant to frø i hver potte. I plantekasser kan du spre frøene jevnt utover overflaten. Dekk frøene med et tynt lag såjord eller vermikulitt. Ikke glem bruke planteetiketter merket med sortsnavn og dato. Dekk til med fiberduk eller plast med luftehull. Sett pottene varmt, rundt 25 °C. Plantene trenger ikke lys før de har spiret.
Tomatfrøene spirer etter 4 til 6 dager. Hvis de står svalt, kan de trenge opptil 14 dager. Fjern plasten så snart du ser de første bladene, og sett pottene lyst. Det er viktig at du fjerner plasten slik at de følsomme bladene ikke får kondensdråper på seg. Nå skal temperaturen ligge på rundt 18 °C, aldri under 15 °C. Hold jorden fuktig, men ikke gjennomvåt. Det er enklest å vanne nedenfra. Sett pottene på et brett med kapillærmatte som holder en jevn fuktighet i jorden.
Bruk ekstra belysning til tomatene
Når tomatbladene begynner å utvikle seg ordentlig, trenger de mye lys. På en innglasset og varm balkong, i drivhus eller i sørvendt uterom med varme, kan det hende at det naturlige lyset er tilstrekkelig. For å være på den sikre siden kan det likevel være lurt med ekstra belysning, særlig hvis du sår tomater før april. Lampene skal lyse i 16 timer per døgn, men ikke mer. Hvile i mørket er også viktig for tomatene. For mye lys gir stressede planter. Les mer om lys til tomatplantene dine i Belysning til forkultivering – slik fungerer det.
Pott om tomatplantene
Når plantene begynner å danne noen karakterblader, det vil si bladene som kommer etter de to første frøbladene, er det på tide å potte dem om. Fyll de nye pottene halvfulle med plantejord. Klem på såpottene og løft plantene forsiktig ut en etter en. Du kan bruke en priklepinne, et ompottingsredskap eller en vanlig gaffel. Hold planten i bladene, aldri i stilken. Det er fort gjort å holde for hardt og ta livet av planten. Sett planten i den nye potten og fyll opp med jord. Planten skal stå dypt – frøbladene skal være rett over jordoverflaten og hjertebladene skal ligge under jorden. Dunk potten forsiktig i bordet, da setter jorden seg fint rundt røttene. Ikke klem for hardt på jorden, røttene trenger luft. Tilfør vann, og ikke glem å bruke planteetiketter for å holde oversikt over sortene. Sett pottene tilbake i brettene på det samme lyse stedet.
Pott om tomatene slik at hver plante får sin egen potte.
Nå kommer de til å skyte fart – tomatplanter vokser så det knaker. Følg opp med pinner som plantene kan bindes opp i, og tynn ut dersom de står så tett at de kommer borti hverandre. Tilfør vann nedenfra, og gi dem litt næring i vannet etter et par uker.
Plant ut tomatene
Sett plantene ut på voksestedet slik at de får muligheten til å venne seg til forholdene. Vann plantene når det er på tide å plante dem i jorden. Ta dem ut av pottene og fjern de to–tre nederste bladene. Plant planten så dypt du kan. Tomatplantene danner nye røtter på delene av stammen som er under jorden, og mange røtter gir sterke planter. Vi anbefaler én plante per potte eller 35–55 cm mellom hver plante i bed. Vann når du er ferdig med plantingen. Tomatene liker en god del vann, men nøyaktig hvor mye er det været som styrer. Jorden skal være fuktig, men det øvre sjiktet bør få tørke opp lett mellom hver vanning. I varme perioder kan det hende du må vanne to ganger om dagen. Derimot bør de aldri stå i gjennomvåt jord over tid, da risikerer du at røttene råtner.
Tyving av tomater
Tomatplanter vokser raskt og kan bli flere meter høye, derfor må de bindes opp. Du kan bruke lange pinner eller hyssing som festes i taket. Hovedstammen blir grovere i løpet av sommeren. For å ikke kvele den bør den festes løst med klemmer eller liknende. Tomatplanten kan også snurres rundt hyssingen etter hvert som den vokser.
I bladfestene, der bladskaftet sitter fast i stammen, vokser det ut nye sideskudd. Disse kaller vi tyver. Hvis de ikke fjernes, blir tomatdyrkingen raskt til en jungel med mange blader, men ikke så fine tomater. Busktomater trenger ikke tyving, men hvis de blir altfor tettvokste kan du med fordel tynne litt blant skuddene. Busktomater blir ikke så høye, men trenger støtte av pinner eller vokse hengende i ampler.
En tyv i bladverket som skal knipes bort.
Blomstene vokser i klaser mellom bladene og er selvpollinerende, men får også gjerne hjelp av humler og bier som tar turen innom. Befruktningen har fordel av litt fuktig luft, derfor kan du gjerne dusje plantene om morgenen når været er varmt, og riste dem lett slik at pollenet løsner og faller ned på pistillene.
Legg til deg en vane om å gå over tomatplantene regelmessig, gjerne et par ganger i uken, for å tyve og binde dem opp. Husk å se etter skader og insekter, og fjern eventuelle problemer før de tar over.
Dyrk tomater i sol
Smaken av tomatene kommer med solen – den lokker frem sukker, vitaminer og all den gode aromaen. Tomatene som selges i butikken, plukkes før de er helt modne og får derfor ikke den samme rike smaken. Du trenger ikke kunstig vekstbelysning så lenge solen lyser på plantene i minst 6 timer om dagen. En innglasset balkong eller uterom kan gjøre den samme nytten. En solrik og vindbeskyttet plassering kan også duge, men da må du velge sorter som takler den norske sommeren.
riktigt mogna och får därför inte samma rika smak. Det behövs inget lyxigt växthus, en inglasad balkong eller ett uterum kan duga lika bra, bara solen lyser där minst 6 timmar om dagen. En solig och vindskyddad plats ute kan också duga, men då får man välja sorter som klarar våra somrar.
Dyrk tomater i bed eller balje
Når plantene vokser seg til, er det på høy tid å begynne å tenke på endestasjonen. Tomater kan fint dyrkes i faste bed i drivhus. Hvis tomatplantene var friske året før, trenger du bare bytte ut jorden hvert tredje år. Du kan også fint dyrke i store baljer, potter eller bøtter i stedet, men da må du sørge for at det er hull i bunnen slik at overskuddsvannet kan renne ut. Fordelen med å dyrke i kar er at du kan flytte på plantene etter vær og vind
Dyrk tomater i drivhus, uterom, på balkongen eller på beskyttede steder utendørs.
Jord og gjødsling til tomater
Tomater kan være litt kinkige når det kommer til jorden. Den bør være næringsrik – i begynnelsen liker tomatene mye nitrogen (N). Når de første blomsterklasene dannes, er det derimot fosfor (P) og kalium (K) som gjelder. Man kan velge å bruke vanlig plantejord og blande to deler plantejord med én del kugjødsel og litt hønsegjødsel. Det som kalles grønnsaksjord er også fint. I begge tilfeller bør man være forberedt på å gjødsle litt ekstra etter noen uker. Tilsett gjerne dolomittkalk med magnesium (Mg), eller epsomsalt som også inneholder magnesium, i både bed og balje. Hvis man dyrker i faste bed, skal husdyrgjødsel og/eller kompost vendes ned i jorden. Gressklipp og neslevann er fint frem til den den andre blomsterklasen har utviklet seg. Det er rikt på nitrogen, men husk at for mye nitrogen etter midtsommer gir kraftige planter, men på bekostning av blomstene og fruktene. Hvis man har tilgang til tang, er det bare å feire. Legg tangen i bedene og vend den ned i jorden før planting. Tangen inneholder salt som kan påvirke smaken av tomatene og gjøre dem enda bedre. Hvis du ikke har tilgang på tang, kan gullvann ha den samme effekten. Bland urin og vann i forholdet 1:10, og bruk det til å vanne med.
Et utrolig mangfold av tomater
Tomatene tilhører den store familien Solanaceae og er i slekt med paprika, aubergine og potet. De røde tomatene i forskjellige nyanser er de mest velkjente, men det finnes også gule, oransje, grønne og til og med svarte tomater. Den vanligste formen og størrelsen er runde tomater på 70–200 gram. Cocktailtomatene og cherrytomatene er minst, mens de største tomatene, bifftomatene, kan veie over 200 gram. Det finnes også avlange plommetomater i forskjellige størrelser. Blant de store og avlange sortene finner vi koketomatene som har mer og fastere fruktkjøtt, og de passer utmerket til pastasaus.
VIL DU LESE MER?
Ulike tomatsorter
Hva er vintertomat?